Kong Vinter har sagt takk for seg og det er et øspøs uten like her i skogen, men litt regn stopper ikke Lillebror og meg fra å inspisere hagen etter bukettmateriale til Januarbuketten. FAKTISK var det knopper å finne på flere busker, men siden jeg vil unngå allergi-ATCHOooo styrte jeg unna de grenene med potensiell pollenglede 
Og for sikkerhets skyld satt jeg de grenene jeg fant i en vase uten vann.
Hva slags grener jeg har brukt i buketten er jeg litt usikker på, jeg tok det jeg fant – noen lå søkk våte på bakken, andre var dekorative med litt lav på, men det grønne struttende er blåbærris – så det ble en pinnebukett med litt variasjon og jeg liker den godt, i all sin enkelhet.
Opplevelsen av å gå ute i et vær som dette er i seg selv givende. Det er mye vakkert når en tar seg bryet med å se seg om. Det koseste er kanskje Lillebror som lurer på om vi ikke skal gå inn snart… Det er også en side av det å være ute i ruskevær – å komme inn igjen. Og med Lillebror liggende tett inntil meg, med de nysankede «blomstene» i en vase på bordet, og med en rykende varm og velduftende kaffilurk i hendene – er dette for meg et gyllent øyeblikk, som gjør akkurat denne januardagen litt finere ❥
